Hvorfor blir fasader på driftsbygninger i Innlandet svarte?
- 20. aug.
- 7 min lesing
En svart eller skjoldete vegg betyr ikke automatisk at hele bygget må males. På fjøs, låver, maskinhus og andre driftsbygninger kan det synlige belegget være en blanding av veistøv, vanlig smuss, pollen, svertesopp og aldring i overflatebehandlingen.
Riktig tiltak begynner derfor med å finne ut hva som faktisk sitter på veggen – og om malingen under fortsatt beskytter bygget.
I Innlandet varierer belastningen mye mellom bygg. Nærhet til trafikkerte veier, vedfyring, gårdsdrift, vind, nedbør, vegetasjon og hvor raskt veggen tørker etter regn påvirker overflaten på ulike måter.
En nordvendt trevegg i et fuktig mikroklima kan få et helt annet skadebilde enn en sørvendt metallfasade ved en åpen gårdsplass.
Denne guiden forklarer hvordan du kan skille mellom tilsmussing og faktisk malingssvikt, når vask kan være riktig første tiltak, og når forarbeid og ny overflatebehandling bør vurderes.
Den endelige vurderingen må alltid gjøres på det konkrete bygget.
Før du bestemmer deg
Er fasaden blitt svart, grå eller skjoldete?
Send bilder og kort informasjon om bygget. Vi kan først se på om overflaten bør vaskes, undersøkes nærmere eller klargjøres for ny behandling.
Det første spørsmålet: skitt eller skadet maling?
Det er lett å tolke en mørk vegg som et tegn på at malingen er ødelagt. Utseendet alene er imidlertid ikke nok.
Før det bestilles maling, bør overflaten kontrolleres for tre forskjellige forhold.
Tilsmussing
Et løst eller fett belegg av støv, sot, pollen og annen forurensning kan ligge utenpå en ellers fast overflate.
Hvis malingen under fortsatt har god heft og beskytter underlaget, kan rengjøring i enkelte tilfeller være riktig tiltak.
Biologisk vekst
Små mørke prikker eller større mørke felt kan være svertesopp eller annen overflatevekst.
Dette forekommer ofte på flater som tørker langsomt, ligger mye i skygge eller har vegetasjon tett inntil veggen.
Malingssvikt
Flassing, sprekker, blærer, kraftig kritting, dårlig heft eller bart underlag kan vise at malingssystemet ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse.
En vegg kan også ha flere av disse forholdene samtidig.
Vask kan avdekke at malingen fortsatt sitter godt, men kan også gjøre løse partier og andre skader tydeligere. Derfor bør rengjøring, tørking og ny kontroll ses som deler av samme vurdering.
Hvorfor blir fasader mørke i Innlandet?
Det finnes sjelden én enkelt årsak.
Flere lokale forhold kan bidra til at store fasader blir mørkere, skjoldete eller mer skitne over tid.
Veistøv og slitasjepartikler
Veitrafikk er en viktig lokal kilde til partikler i lufta. I tillegg til eksos dannes det slitasjepartikler fra vei, dekk og bremser.
Når veibanen tørker, kan støv virvles opp på nytt.
For et landbruksbygg betyr ikke dette at trafikken alene forklarer alt som sitter på veggen. Men nærhet til en trafikkert vei, vindretning og en åpen fasade uten mye skjerming kan være relevante deler av tilstandsbildet.
Målinger av svevestøv beskriver luftkvaliteten i et område. De dokumenterer ikke automatisk hva som har forårsaket belegget på én bestemt bygning.
Vedfyring, kald luft og lite vind
Vedfyring kan bidra til fint svevestøv.
I kalde perioder med lite vind kan luftforurensning bli liggende nær bakken. Slike forhold kan forekomme i dalfører og lavtliggende områder i Innlandet.
Dette kan øke den samlede belastningen på både luft og utsatte overflater.
Gårdsdrift, pollen og fukt
På landbrukseiendommer finnes det også mange helt lokale kilder til støv og smuss.
Jordarbeid, grus, maskiner, fôr og sesongarbeid kan bidra til belegg på store veggflater.
Pollen og annet organisk materiale kan også feste seg til overflaten.
Når veggen holder seg fuktig lenge, får svertesopp og annen biologisk vekst bedre forhold.
Vegetasjon tett på fasaden, mye skygge, svak lufting, lekkasje fra takrenner og dårlig vannavrenning kan derfor være minst like viktig som regional luftforurensning.
Hva med flyplasser og flyeksos?
Nærhet til en flyplass er ikke i seg selv dokumentasjon på at flytrafikk har gjort en fasade svart.
Når en bygning ligger nær flyplass, større vei eller andre potensielle utslippskilder, bør årsaken derfor ikke fastslås bare ut fra plasseringen på kartet.
Det er mer relevant å se på:
hvilke vegger som er mest utsatt
avstanden til større veier og lokale utslippskilder
dominerende vindretning
fasadematerialet
hvordan regnvann renner over veggen
hvor raskt fasaden tørker
vegetasjon og skjerming rundt bygget
om belegget faktisk lar seg vaske av
For huseieren eller gårdseieren er det viktigste først å identifisere hva slags belegg som finnes på fasaden og kontrollere tilstanden på malingen under.
Treverk, mur og metall må behandles forskjellig
En svart fasade bør ikke behandles likt bare fordi fargen eller belegget ser likt ut.
Underlaget bestemmer i stor grad hvordan problemet skal undersøkes.
Malt treverk
Røft eller uhøvlet treverk kan lettere holde på støv og organisk materiale enn en glatt overflate.
Treverket påvirkes samtidig av fukt og temperatursvingninger.
Små svarte prikker kan være svertesopp på overflaten, mens flassing, sprekker og bart tre kan vise at malingssystemet trenger mer enn rengjøring.
På eldre eller tradisjonelt behandlede treflater må både vask og videre behandling tilpasses eksisterende maling.
Mur og betong
Porøse mineralflater kan holde på fukt og utvikle mørke felt, alger eller skjolder.
Før behandling bør det undersøkes om årsaken er vanlig overflatesmuss, vannavrenning, sprekkdannelse eller fukt fra konstruksjonen.
Feil rengjøring eller maling kan ellers skjule problemet uten å løse årsaken.
Metallplater og sandwichpanel
Glatte metallflater kan få trafikkfilm, støvstriper og tydelige renner under skjøter, beslag og takkanter.
Hvis overflaten senere skal males, er riktig rengjøring, avfetting og kontroll av eksisterende belegg viktig.
På fabrikklakkerte flater må også kompatibilitet og vedheft tas hensyn til før ny behandling gjennomføres.
Vask eller maling – hva er riktig?
Det finnes ikke ett vedlikeholdsintervall som passer alle bygninger.
En regel om at alle fasader skal males hvert tredje eller femte år blir derfor for enkel.
Byggets faktiske tilstand, underlag, eksisterende malingssystem og belastningen på stedet bør bestemme når vedlikehold er nødvendig.
Vask kan være riktig første tiltak når
malingsfilmen virker fast og sammenhengende
problemet hovedsakelig består av støv, skjolder eller lett biologisk vekst
det ikke finnes store partier med bart tre
malingen ikke har omfattende sprekker eller blærer
fukt- og avrenningsforholdene kan kontrolleres
I slike tilfeller kan rengjøring gi et betydelig visuelt løft uten at hele fasaden trenger ny maling.
Ny behandling bør vurderes når
malingen flasser
overflaten har tydelig dårlig heft
malingen er kraftig kritet eller sprukket
bart treverk er synlig
rust eller korrosjon er synlig på metall
tidligere behandling ikke er kompatibel med planlagt malingssystem
vask og tørking avdekker skader som krever reparasjon eller forarbeid
Målet bør ikke være å male mest mulig.
Målet er å gi bygget den behandlingen overflaten faktisk trenger.
Vær forsiktig med høytrykksspyling på treverk
Hard høytrykksspyling bør brukes med stor forsiktighet på tre.
For høyt trykk kan skade overflaten og presse vann inn i sprekker og skjøter.
Riktig trykk, dyse, arbeidsavstand, vaskemiddel og virketid avhenger av underlaget og produktet som allerede finnes på veggen.
Etter vask må treverket få tilstrekkelig tid til å tørke før eventuell videre behandling.
Ved større eller usikre flater kan det være fornuftig å teste metoden på et mindre område først.
Slik vurderer Fjøs Maling fasaden før tiltak velges
Før metode og pris fastsettes, kartlegges både bygget og forholdene rundt det.
1. Prosjektinformasjon
Vi starter med bilder, bygningstype, plassering, tidligere behandling og hva eieren selv har observert.
Oversiktsbilder sammen med nærbilder av de mørke eller skadede områdene gir et bedre første grunnlag.
2. Eksponering
Himmelretning, trafikk, gårdsdrift, vegetasjon, takrenner, vannavrenning og hvor raskt veggene tørker kan påvirke overflatens tilstand.
3. Underlag og heft
Tre, mur, betong og metall kontrolleres forskjellig.
Kritting, flassing, sprekker, biologisk vekst, rust og mulige fuktproblemer kartlegges før videre behandling velges.
4. Tiltak
Avhengig av tilstanden kan bygget trenge:
skånsom rengjøring
mer omfattende forarbeid
lokale reparasjoner
rustbehandling
grunning
delvis overflatebehandling
full oppmaling
5. Arbeidsplan og tilbud
Tilkomst, lift, skjerming, aktiv gårds- eller næringsdrift, værforhold og prosjektets størrelse avklares før metode, tidspunkt og endelig tilbud fastsettes.
Usikker på hva fasaden trenger?
Hvis du vurderer å vaske eller male en svart, skjoldete eller slitt fasade, trenger du ikke bestemme løsningen først.
Send gjerne:
oversiktsbilder av bygget
nærbilder av de mørke områdene
bilder av eventuell flassing eller rust
omtrentlige mål
informasjon om underlaget
tidligere behandling hvis den er kjent
prosjektadresse
Da får vi et bedre grunnlag før eventuell befaring.
Vanlige spørsmål
Må en svart vegg alltid males?
Nei.
Dersom malingen sitter fast og problemet hovedsakelig består av smuss eller lett overflatevekst, kan riktig rengjøring være tilstrekkelig.
Flassing, sprekker, bart underlag eller tydelig dårlig heft taler derimot for mer forarbeid og mulig ny behandling.
Er svertesopp det samme som råte?
Nei.
Svertesopp er overflatevekst og er ikke det samme som råtesopp.
Men soppvekst kan være et tegn på at mikroklimaet rundt veggen gir gode fuktforhold. Avrenning, vegetasjon, skygge og hvor raskt veggen tørker bør derfor også kontrolleres.
Kan jeg bruke høytrykksspyler på driftsbygningen?
Det avhenger av underlaget.
Hard høytrykksspyling kan skade treverk og presse vann inn i konstruksjonen.
Metall og enkelte mineralflater tåler andre rengjøringsmetoder, men også der må trykk, kjemi og arbeidsavstand tilpasses overflaten og eksisterende behandling.
Kan man se om belegget kommer fra E6 eller en flyplass?
Ikke sikkert ut fra utseendet alene.
Avstand, vindretning og lokale kilder kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon, men de dokumenterer ikke alene hva som har skapt belegget på en bestemt fasade.
Før tiltak velges er det viktigere å identifisere belegget og kontrollere om malingsfilmen fortsatt fungerer.
Hvor ofte bør fasaden vaskes eller males?
Det finnes ikke ett intervall som passer alle bygg.
Utsatte vegger bør kontrolleres regelmessig, og tidspunkt for vask eller ny behandling bør bestemmes ut fra overflatens tilstand, materialtype, eksponering og eksisterende malingssystem.
Har fasaden blitt svart, skjoldete eller begynt å flasse?
Send oss bilder og en kort beskrivelse av bygget.
Vi kan først kartlegge hva som bør undersøkes videre før vask, forarbeid eller ny maling anbefales.
Kommentarer